Gas Tech AS vart ved nyttår signert som importør for Flashlube i Norge. Dette førte til at vi no har større utvalg i Flashlube oljer. Tidligere har vi kun hatt Flashlube Valve Saver, no har vi f eks Injector Cleaner og Diesel Conditioner. Dette er verdensledende produkter med god dokumentert virkning.

Er dette av interesse for din bedrift ønsker vi at du tar kontakt for videre samarbeid.

2221 CNG-busser

MTA har 2221 busser som kjører på CNG, en elektrisk buss og seks hybridbusser som kombinerer bensin og elektrisitet, ifølge Los Angeles Times.

Funksjonærer i MTA forteller at CNG-bussene koster mer å kjøpe og vedlikeholde enn dieselbusser, men de økte utgiftene oppveies over tid av lavere drivstoffkostnader. Selskapet har brukt dieselbusser siden 1940.

Den siste dieselbussen ble kjøpt inn i 1998 og kjørte ruter i Venice.

Gass siden 1995

Southern California Rapid Transit District og Los Angeles County Transportation Commission begynte å eksperimentere med alternative drivstoff som naturgass, metanol og etanol på slutten av 80-årene.

Testene fortsatte etter at de to selskapene ble slått sammen til MTA i 1993.

MTA kjøpte sin første naturgassdrevne buss i 1995. Disse bussene koster cirka 50000 dollar mer enn en standard dieselbuss, som i California koster rundt 400 000 dollar.

Det finnes fortsatt private busselskaper i LA som baserer seg på dieselbusser.

Skagerak energi har stor tro på den klimanøytrale energikilden biogass, og ønsker å investere i et anlegg i 100-millionersklassen.

I dag importerer Skagerak energi, ved datterselskapet Skagerak naturgass, biogass fra avfallsanlegg i England. Nå vil energikonsernet bygge anlegg for å produsere biogass i Grenland eller Vestfold.

- Kommunene i Vestfold, som eier avfallet, starter en anbudsprosess i 2011. Så vi mobiliserer nå for å komme med et tilbud som skal produsere denne fornybare energien, sier Knut Barland, konsernsjef i Skagerak energi.

Et anlegg vil være klar om et par år, og det vil kreve en investering i 100-millionersklassen.

- Det er store beløp. Men slike anlegg er det ikke bygd mange av, poengterer Barland under presentasjonen av planene i går.

SYKEHUS PÅ BIOGASS

Biogass produseres på organisk avfall fra landbruket og industrien, samt kloakkslam. Metangassen som dannes av dette avfallet, er 25 ganger mer farlig for klimaet enn CO2. Når biogassen brennes gjøres den om til CO2 og vann. Skagerak naturgass har testet ut det klimanøytrale alternativet til vanlig naturgass på Sykehuset Telemark i Skien.

- Hvis du ser bort fra industrien, så er sykehuset i Skien den største energiforbrukeren i Grenland. I hele oktober har de kun brukt biogass som energikilde, og dermed vært klimanøytrale. Jeg tror det er det første klimanøytrale sykehuset i landet, sier Grant Gundersen, som er direktør for Skagerak naturgass.

Han er positiv til et biogassanlegg i Grenland, hvor selskapet i dag har eksisterende anlegg for å distribuere gassen.

- Vi har mange kunder på det eksisterende gassnettet. På Knardalsstrand renseanlegg har de alt et lite anlegg hvor de produserer biogass. Men det er kun til eget bruk, forteller naturgassdirektøren.

- Naturgass blir primært brukt av industrikunder, presiserer konsernsjefen.

BUSSER OG DROSJER

Biogass er godt egnet til bruk i ferger, busser og lastebiler, som erstatning for olje og diesel. Dette skal bidra til å minske luftforurensing og sur nedbør.

- Fylkeskommunen inngikk en avtale som innebærer dieselbruk i bussene de neste seks årene. Dessverre glapp avtalen for vår del. Men om seks år er det en ny runde, så kanskje bussene i Grenland en dag kan gå på biogass. Og drosjene i Grenland har også vist interesse for biogass, opplyser, Grant Gundersen.

​Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune får 35 millioner kroner i støtte fra Enova til etablering av et biogassanlegg for behandling av kildesortert matavfall fra husholdninger og næringer. Anlegget vil gi nok biogass til å drive 200 busser og spare Oslo og Akershus for 13 000 tonn CO2 utslipp i året.

Biogass er renset metangass som dannes når organisk materiale råtner. Metan er en 25 ganger kraftigere klimagass enn CO2, og konvertering til biogass regnes som et svært effektivt virkemiddel for å redusere klimagassutslipp. Biogassanlegget som skal bygges på Nes i Akershus, vil kunne ta i mot 50.000 tonn matavfall. Gassen fra matavfallet vil kunne erstatte 5 millioner liter diesel årlig. Prosjektstart er beregnet til høsten 2010, og kommunen håper at anlegget skal stå klart til bruk sent 2012 eller tidlig 2013.

- Det ligger et spennende uforløst potensial i biogass. Enova er nå opptatt av å støtte industrielle biogassprosjekt som vil gi oss erfaring med bruk av denne verdifulle ressursen.  Vi ønsker oss flere gode søknader om støtte til industrielle biogassprosjekt, sier Helle Grønli, fungerende avdelingsdirektør for energiproduksjon i Enova.

Hun mener biogassprosjektet i Oslo kommune viser at kommunen lykkes i å omsette ambisiøse energi- og klimaplaner i handling.

En potensialstudie som Østlandsforskning gjennomførte for Enova i 2008, viser et teoretisk potensial for 6 TWh energi per år fra biogass.  Det tilsvarer energiforbruket til mer enn 28 500 norske husstander, eller en by på størrelse med Hamar.

Det nye biogassanlegget vil kunne gi drivstoff til mer enn 200 busser i Oslo og Akershus.

Anlegget vil bli plassert i tilknytning til et eksisterende deponi med god tilgang på biogass fra lagret, nedbrytbart avfall. Det er ventet at prosjektet vil bidra til 51,5 GWh økt fornybar energiproduksjon pr. år, basert på 42,3 GWh fra det nybygde biogassanlegget og 9,2 GWh fra det eksisterende avfallsdeponiet.

Dersom Cominor får fortsette bussdriften i Tromsø må de bytte ut noen av bussene med gassdrevne busser.

Fremtidens busser i Tromsø skal drives av gass og elektrisitet. Fylkeskommunen krever mer miljøvennlig trafikk.

Overgangen fra dagens dieselbusser er en av betingelsene i anbudet for neste periode med bussdrift i byen.

Med det vil fylket redusere forurensinga og bedre luftkvaliteten, sier fylkesråd for samferdsel, Kari-Anne Opsal.

– Vi har også et ansvar for å feie for egen dør. Så når vi sier at andre skal gjøre tiltak for klima må også vi gjøre det, sier Opsal.

Storstilt omlegging

Anbudet som nå legges frem gjelder en periode på seks år. Fylkesråden er spent på miljøtiltaket.

– Det blir en stor omlegging. De har fått det til i andre byer, og jeg håper og jobber knallhardt for å få det til også hos oss.

Fra før har Oslo, Trondheim og Bergen innført gassdrevne busser. Og flere andre steder i landet har dette blitt vurdert.

Dagens busspark i Tromsø består av rundt 150 dieselkjøretøy. Fylkesråden sier at utskiftingen må skje gradvis og innenfor en gitt tidsperiode.

– Ambisjonene må ikke være for høye og sprenge alle budsjetter. Vi må finne en fin balanse for å få dette til, sier hun.

Tror flere vil gå for gass

Selv om bussene blir gassdrevne vil bilene i byen fortsatt bruke diesel og bensin. Opsal mener miljøgevinsten likevel vil bli stor.

– Hvis vi får et gassfyllingsanlegg kan jo folk begynne å kjøpe gassbiler, så kan jo drosjene også begynne å gå på gass. Hvis ingen begynner, så kan ingen følge på.

Anbudsdokumentene for overgangen til gassbusser er ikke formelt vedtatt enda. Opsal forventer likevel politisk enighet om de nye kravene.

– Dette er noe fylkestinget har ønsket, så vi leverer på bakgrunn av det.

Stor miljøgevinst

Det betyr at de første gassdrevne bussene kan være i trafikk allerede om ett år. Svein Gunnar Karlstrøm i Grønn Hverdag hilser initiativet velkommen.

– Det vil bli mindre utslipp. Både lokal forurensing og mindre CO2-utslipp. Så det synes vi er veldig bra, sier Karlstrøm.

Olje- og energiministeren mener naturgass er fremtiden og tror ikke på et overmettet gassmarked.

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen holdt mandag åpningsinnlegget på den norske lanseringen av World Energy Outlook, som tar for seg verdens energimarkeder mot 2035. Lanseringen fant sted på Statoils Høstkonferanse, som ble holdt på Det Norske Teater i Oslo.

Uenighet om gassmarkedet fremover
Olje-og energiministeren var ikke enig med IEAs utsikter fremover, der man ser for seg et overmettet gassmarked.

Det internasjonale energibyrået (IEA) ser for seg at situasjonen med et overmettet marked , forårsaket av nedgangstider og økt tilførsel av skifergass og LNG, vil fortsette ut neste år. Man vil så etter 2011 se en svak og gradvis bedring i markedssituasjonen for gass.

-Jeg er overrasket av å høre at IEA ser for seg et overmettet gassmarked de neste ti årene. Dette er det motsatte av det budskapet jeg får fra industrien og andre markedsanalytikere som mener at mye av gassoverskuddet allerede er borte, sa Riis-Johansen..

-Naturgass er løsningen
Ministeren begynte sitt innlegg med å minne om bekymringerne rundt en manglende bindende klimaavtale I verden og utsiktene for en kraftig temperaturøkning:

-Det er en økende bekymring for at man ikke vil nå en global bindende avtale som er sterk nok til å nå to-graders målet, sa Riis- Johansen under innledningsforedraget.

I fremtiden trenger verden mer energi, renere energi og sikre energiressurser. Naturgass oppfyller alle disse kravene mener Terje Riis-Johansen

Naturgass-reklame
Olje-og energiminsuiteren fikk klart frem Norges agenda: Naturgass er renere enn kull.

-Kull er billig og energieffektivt, men utslippene fra naturgass er betydelig mindre enn kull, ved kraftproduksjon er utslippene opp til 70 prosent mindre fra gass enn fra kull, sa Riis-Johansen.

-Naturgass som backup
For de fleste land ses naturgass som en naturlig bro mellom dagens kull-baserte økonomi til et lavutslipps-samfunn mener ministeren og kom med et eksempel på gassbehovet i Europa.

- Gasskraft er en god backup i land som ikke har vannkraft. Sist vinter opplevde Europa lange perioder med sprengkulde, men uten vind. Ved en økende andel fornybar energi, kan naturgassen også være til nytte i perioder uten nok vind eller sollys, sa ministeren.

Olje- og energidepartementets budskap var at Norge har en rolle som gasseksportør i mange år fremover:

-Naturgassproduksjonen i I Norge har vokst jevnt og trutt I tyve år. I dag er det bare Russland som eksporterer mer gass enn Norge.Det er fremdeles potensiale på norsk sokkel. Bare 20 prosent av de totale gassressursene har blitt produsert og store deler av sokkelen har ennå ikke blitt utforsket. Norge har både ressursene og infrastrukturen til å være en betydelig gasseksportør i svært lang tid, sa Riis-Johansen.

- Vi har store forventninger til disse bilene, sier (fra v) Bjørn Hoel, Cecilie Lind og Arne Bakken i Ragn-Sells.
Ragn-Sells skal testkjøre to Volvo renovasjonsbiler som ved hjelp av biogass reduserer CO2-utslippene med 80 prosent.

Gass/dieselmotor:

- Ide: Gass reduserer utslipp, diesel opprettholder effektivitet og rekkevidde

- Blandingsforhold: 50-80 prosent metan, resten diesel

- Rekkevidde: 400 km med CNG, 800 km med LNG

- CO2-reduksjon: 20 % med naturgass, 80 % med biogass

- Økonomi: Konkurransedyktig med tennpluggbasert gassmotor

Teknologi: Basert på Volvo Euro 5 dieselmotorer.

De nye lastebilene til Volvo går på en blanding av diesel og gass. Dette gir bedre drivstofføkonomi enn med tradisjonelle gassmotorer (Otto-motorer), mens biogass bidrar til 80 prosent reduksjon av CO2-utslippene.

Kontrakt i Asker
- Vi fikk en kontrakt på innsamling av papir i Asker kommune, som krevde at bilene skulle kunne gå på biogass fra matavfall. De løsningene som har vært på markedet har vært dyre og lite gode, men Volvos nye teknologi er så spennende at vi vil prøve den.

Det sier administrerende direktør i Ragn-Sells, Bjørn Hoel. Ved å ta i bruk disse to hybridbilene ved inngangen til det som er spådd å bli en særdeles hard vinter, får man virkelig testet teknologien.

Han forteller at selskapet vanligvis er forsiktige med ny teknologi siden de er avhengig av å prioritere driftsikkerhet. Det kommer fort negative reaksjoner hvis ikke avfallet blir hentet til fastsatt tid.

Bedre økonomi
De nye bilene vil kunne kjøre på CNG dersom biogass ikke skulle være tilgjengelig, og hvis de går tom for gass, kan de fortsette med ren diesel.

- Vi har store forventninger til disse bilene, da en kombinert løsning hvor en benytter både diesel og biogass gir større driftsikkerhet, større rekkevidde og lavere utslipp enn de konkurrerende løsningene som finnes på markedet i dag, sier Arne Bakken i Ragn-Sells AS.

I tilegg passer konseptet godt inn i Ragn-Sells’ satsing på biogass som en naturlig forlengelse av nedslagsfeltet. Selskapet har blant annet bygget en egen biogassfabrikk i Trollhättan, og det kan komme anlegg også i Norge.

Ragn-Sells skal testkjøre de to første bilene med generasjon 2 gassteknologi i vinter, og Volvo planlegger produksjonsstart til våren.

Norge først ut
Ifølge Volvo er disse to bilene som skal testes i Norge de to første i sitt slag i verden, siden motorene er bygget med 2. generasjons gassteknologi. Det innebærer blandingen av gass og diesel skjer via innsprøytning, noe som gir bedre kraft i hybridmotoren.

– Det norske klimaet er litt kaldere enn det vi har i Sør-Sverige, så vi er spente på dette, sier Mats Karlsson i firmaet Stadspartner, som står for ombyggingen til gassdrift.

- Hybridmotorene har fortsatt litt lavere ytelse, men sjåførene vil ikke oppleve det som om det er noen forskjell en bil med hybridmotor som en med tradisjonell dieseldrift.

Metan er tilgjengelig
Volvo har innsett at deres biler bidrar til klimaproblemene og ønsker derfor å bidra til å finne løsninger. De har nå fokus på å utvikle motorer med redusert forbruk og som kan gå på alternative drivstoff.

- Metan har god tilgjengelighet i markedet, enten som CNG eller biogass, og prisen er relativt lav. Det passer godt inn i markedet der stadig flere byer krever mindre utslipp av partikler og CO2, sier Torstein Magelssen, kommunikasjonsdirektør i Volvo Norge AS.

Inntil videre er hybridmotorene vesentlig dyrere enn en tradisjonell dieselmotor, men ikke dyrere enn en Otto-motor. Dessuten må innkjøpsprisen ses i sammenheng med drivstofføkonomien.

Ved å kombinere gass og diesel får man større driftsikkerhet, større rekkevidde og lavere utslipp enn på konkurrerende løsninger. Bilene kan utstyres med inntil tre CNG-tanker.

Felttest
Leveransen til Ragn-Sells er for Volvo en felttest som skal følges opp av leverandørene på gassiden. En forsiktig produksjonsoppstart av de nye motorene er planlagt fra våren 2011.

I Storbritannia og Sverige tester man samtidig ut biler med 13 liters motorer som skal kombinere LNG og diesel og får en rekkevidde på 500 km.

De to norske testbilene skal fylle biogass ved AGAs fyllestasjon i Lommedalen. Bilene vil kunne få en rekkevidde på gass på cirka 250 km. I tillegg vil de kunne kjøre videre på bare diesel inntil man får fylt opp gasstanken.

Med komprimert metangass på tanken, kjører en gassdrevet lastebil med Otto-motor 15-20 mil på en tank.

Dette er svært gledelig å høre for oss som har hatt opprettholdt troen på gass gjennom krisen. Utskifting av oljefyrer og innfasing av biogass bidrar gjør gass til en meget god energikilde, for dem som vil redusere CO2-utslippene.

Biogass
I biogassbransjen satses også det friskt for tiden. Påfallende ofte skjer dette på tross av- og ikke på grunn av – politisk vilje og styring. Alle som satser og vurderer å satse på utbygging, sier at forutsigbare rammebetingelser er en forutsetning. Og alle er enige med dem.

Hvorfor er det da likevel så vanskelig å få dette til?

En regjering satt sammen av tre politiske partier må inngå mange kompromisser. Det ser ut til at løfter om stabile rammebetingelser til gassbransjen, fort havner på bålet når regjeringens liv må reddes.

Myter
Gass er også gjenstand for skepsis og uvitenhet i kommune- og bystyrer rundt omkring, fordi gassbusser, for eksempel, ved første øyekast ser dyrere ut enn dieselbusser. I et system hvor man tradisjonelt velger det billigste anbudet, kan derfor gass falle utenfor.

Gass er heller ikke stuerent i enkelte politiske kretser, og vil muligens heller aldri bli det. Og det er synd, for det kan føre til at landet vårt går glipp av de mange mulighetene som ligger i bruk av gass.

Danmark satser på å skulle klare seg med fossilfri energi innen 2020. Det er frisk satsing mot et mål alle land må tilnærme seg på sikt. Og jeg tipper at vi snart vil få tilsvarende krav for Norge.

Men det vil nok dessverre bli uhyre krevende med utstrakt bruk av elbiler i land som Norge og Sverige. Til det er batterikapasiteten for dårlig, avstandene for store og temperaturene for lave.

Naturgass i lastebiler
Jeg har mye mer tro på visjonen til Volvo Trucks som nå skifter ut diesel med naturgass i sine lastebiler. Med dette oppnår de to ting: Reduserer utslippene og bygger bro til bruk av biogass.

Biogass regnes som klimanøytral og dermed det aller beste drivstoffet vi kan oppdrive i dag. Byer som Oslo og Fredrikstad har skjønt dette, og Trondheim og Drammen kommer nå etter.

I Sverige satses det stort på ”fordonsgass” – som omfatter både biogass og naturgass, siden disse kan brukes om hverandre. Disse drivstoffene vil kunne bidra til store reduksjoner i utslipp fra transportbransjen – både til havs og til lands.

Finnes ingen fasit
Jeg syns det er supert at land som Danmark satser på vindmøller og elbiler, da landets geografiske forhold og klimaet legger til rette for det. Men jeg tror ikke at det finnes ett fasitsvar som passer for alle land.

Det må i så fall være et fasitsvar som omfatter en energimiks av alle typer fornybar energi sammen med brobyggeren gass. Det vil være en farbar vei frem mot hydrogensamfunnet, når brenselcelleteknologien er blitt god nok.

Dette forutsetter igjen forutsigbare rammebetingelser og politikere som tør å satse, slik som bystyret i Oslo har gjort.

Biogass som drivstoff

CO2-utslippene fra transportsektoren utgjør 32 % av de samlede CO2-utslipp i Norge. I tillegg fører sektoren til skadelige regionale utslipp av NOx, SO2 og partikler.

- Biogass er det biodrivstoffet som slipper ut minst CO2 pr km.

- Biogass slipper praktisk talt ikke ut partikler og svært små mengder NOx.

- Målinger viser at støynivået for en gassmotor er omtrent halvparten så høy som for en dieselmotor.

- Bergen by går baklengs inn i fremtiden. Politikerne vil satse på diesel i stedet for biogass. Legges gassbussene ned nå, forsvinner infrastrukturen. Da blir det svært vanskelig å innføre biogassbusser når biogass blir tilgjengelig, argumenterer Per Kragseth, prosjektleder for en fersk Gassmelding utarbeidet av HOG Energi.

Fra 81 til 25 gassbusser?

Hordaland fylkeskommune skal innhente anbud på kollektivtrafikk i Bergens sentrale deler. Fylkesrådmannens innstilling setter en maksimalramme på 50 gassbusser, og fylkestinget ber om at det blir lagt inn opsjon på 25 gassbusser og 25 hybridbusser i Bergen sentrum. Av dagens 81 gassbusser er rundt 60 gamle og skal utfases. Dermed blir det en kraftig reduksjon i det totale antall gassbusser.

Fylkesrådmann Paul Nilsen sier til Bergens Tidende at han vurderer naturgass som “et fossilt brensel og ikke særlig miljøvennlig”. Han innvender også at gassbusser koster også mer og er dyrere i drift

Disse holdningene står i skarp kontrast til Gassmeldingen som HOG Energi nettopp har offentliggjort og som slår fast at biogass er det alternative drivstoffet som slipper ut minst CO2. Biogass slipper praktisk talt ikke ut partikler og svært små mengder NOx.

- Det skal bygges et biogassanlegg som vil kunne levere nok biogass til 68 gassbusser, supplert med naturgass som er nødvendig som backup, blir det nok gass til byens 81 gassbusser. Forslaget fra rådmannen innebærer en nedtrapping i stedet for opptrapping i satsingen på miljøvennlig transport. Dette er det motsatte av hva som gjøres i en rekke andre norske byer, sier Kragseth til Gassmagasinet.

- Jeg håper jo at politikerne endrer rådmannens innstilling og satser sterkt på biogass, legger han til.

- Bergen by vil satse på diesel i stedet for biogass. Det er å gå baklengs inn i fremtiden og det motsatte av hva man gjør i mange andre norske byer, sier Per Kragseth.

Infrastruktur

I den fyldige rapporten fremmer HOG Energi et forslag om at bussene i Bergen av hensyn klima og miljø bør kjøres på biogass.

I Bergensregionen er det bygget opp en omfattende infrastruktur for naturgass. 81 gassbusser i Bergen går i dag på naturgass. Staten, fylkeskommunen og Bergen kommune har investert 76 millioner kroner i Gassbussprosjektet.

Infrastrukturen for naturgass kan også brukes til biogass eller en blanding av naturgass og biogass.

Miljøvennlig biogass

Rapporten konkluderer med at biogass er det alternative drivstoffet som slipper ut minst CO2. Biogass slipper praktisk talt ikke ut partikler og svært små mengder NOx.

Støynivået for en gassmotor er omtrent halvparten så høy som for en dieselmotor. Biogass kan lages av organisk avfall, av kloakk og av trevirke fra skog. Biogass vil være tilgjengelig i Bergensområdet i fremtiden.

En videreføring av gassbussene muliggjør gradvis innblanding av biogass når denne kommer – og senere hydrogen. Når biogassen utgjør 100 prosent, er CO2-utslippene redusert til nær null.

Biogassanlegg

Bergen kommune planlegger bygging av biogassanlegg i Rådalen. Byrådet har lagt frem en positiv innstilling og saken regnes behandlet i bystyret i løpet av våren.
Bruk av gassen til kjøretøydrift peker seg ut som det absolutt mest interessante alternativ ut fra de utredninger som er gjennomført.

Trondheim var først ute med gassbusser i Norge (naturgass), mens Fredrikstad var første med busser drevet med biogass. Gassbussprosjektet i Bergen regnes også som et pionerprosjekt, da disse bussene kjøres på CNG. Også Haugesund og Stavanger har gassbusser.

I Norden er Sverige det store foregangslandet, med 21 500 gassbiler og 124 fyllestasjoner i Syd Sverige. Biogass utgjør nå 65 prosent av gass til kjøretøy.

Kjører på promp

- Jeg gleder meg til å fortelle barn at disse bussene kan kjøre på en promp, sa en glad og fornøyd administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen.

- For Ruter er det en milepæl å kunne tilby våre passasjerer biogassbuss. Vi er opptatt av å gjøre kollektivtrafikken mer miljøvennlig. Biogass er det reneste drivstoffet som kan brukes til kjøretøyer, og det er fantastisk at vårt eget avfall kan utnyttes som høyverdig drivstoff med minimale utslipp.

Ruter har som ambisjon å fase ut bruk av fossil energi i løpet av en 10-års periode. Busstrafikken skal i stedet benytte biodrivstoff eller andre klimanøytrale energikilder. I bussanbudet som nå trer i kraft, var oppfyllelsen av kravet til bruk av miljøvennlig drivstoff, sentralt for valg av operatør.

- Jeg gleder meg til å fortelle barn at disse bussene kan kjøre på en promp, sa en glad og fornøyd administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen.

Bedre byluft

Jøran Kallmyr, byråd for miljø og samferdsel i Oslo fortalte at denne satsingen bidrar til å oppfylle Kyoto-avtalen.

- Men den bidrar også til at luftkvaliteten i byen blir mye bedre, sa han. Kallmyr tror at både biogassbusser, hydrogenbiler og plug-in elbiler vil bli helt vanlig i bybildet fremover.

Som de fleste andre er han sjarmert av at avfall og kloakk kan brukes til å drive kollektivtrafikken.

- Enten du kaster maten eller spiser den, driver du bussen fremover, fastslo han.

Må løses med gassbuss

Fylkesordfører i Akershus, Nils Aage Jegstad, slo fast at skinnegående kollektivtrafikk ikke er løsningen for de landlige områdene i Akershus.

Det er også ganske opplagt at transportbehovet for en befolkning som vil vokse med 400 000 de neste 20 årene, ikke kan løses med biler, selv om de er utslippsfrie.

- Løsningen er busser drevet med fornybar energi. Dette er derfor en stor dag der man tar i bruk ny gass på en ny måte, sa han

Nettbuss ny operatør

Nettbuss Lillestrøm er fra 1. juli ny operatør i Lommedalen, hvor biogassbussene skal kjøre ekspressavgangene.

Administrerende direktør Øyvind Leet forteller at selskapet lenge har hatt en miljøpolicy, og biogassbusser passer veldig godt inn i flåten, som også teller 21 biodieselbusser.

- Vi reduserer CO2-utslippene med et og halvt tonn hver dag og sparer 600 000 liter diesel i året. Dette skyldes ikke bare biogass, men også fokus på kjørestil og vedlikehold, sa han.

Solaris

Det er det polske firmaet Solaris Bus & Coach S.A. som produserer busstypen Solaris Urbino 15 LE CNG.

Denne biogassbussen har betydelig mindre utslipp i nærmiljøet i forhold til de mest miljøvennlige dieseldrevne kjøretøyer. Bussene oppfyller de strenge utslippskravene Euro 6, som skal gjelde fra 2012.

- Solaris skal levere 320 biogassbusser i 2010, de aller fleste av dem i Skandinavia, forteller Terje Bjørndalen i Solaris Norge.

Han kunne også fortelle at bussens tanker er senket ned i taket og er produsert i Norge av Raufoss.

Gass fra Nedre Bekkelaget

Biogass er renset metangass som kan produseres av kloakkslam og biologisk behandlet matavfall. Biogassen er så godt som 100 prosent klimanøytral, og gir det laveste utslippet av forbrenningsgasser av de drivstofftypene som er kommersielt tilgjengelige.

- I tillegg er NOx-utslippene fem ganger lavere enn fra de beste dieselbussene, og partikkelutslippet er null, forklarete Bjørndalen.

Biogassen er produsert ved Nedre Bekkelaget renseanlegg og leveres av AGA, som også har ansvaret for fyllestasjonen.

John Melby fortalte at AGA nå har fire fyllestasjoner for biogass på plass; tre i Oslo og en i Fredrikstad. Han berømmet også satsingen på en ny biogassfabrikk basert på matavfall på Nes.

- Jeg tror at det er et potensial for å kunne produsere 20 millioner liter biogass i områdene rundt Oslo, på sikt, sa han